Først og fremst finnes det måter å forebygge inkontinens på. Eksempler på dette er:
- Gravide bør starte med bekkenbunnstrening. Gjør man det minker sjansen for å utvikle urinlekkasje med 59 prosent etter fødselen. Selvom man ikke har trent bekkenbunnsmusklaturen før fødselen, kan det likevel ha effekt å starte etter fødselen.
- Samarbeid med vektklubber: opplysning om inkontinens og hvordan man kan forebygge problemet.
- Prostataoperasjon øker faren for å få urinlekkasje. Nyere teknikker har vist seg å redusere faren noe.
Kirurgisk behandling av inkontinens
Dersom du lurer på hvordan man opererer bort inkontinens står det noe om de enkelte operasjonsmulighetene her.
En metode er å injisere et stoff i lukkemuskelen som øker muskelens størrelse, og dermed også lukkeevnen. Disse injeksjonene gjøres med lokalbedøvelse og kan gjentas. Det er dog ikke mer enn 10 - 30 % som blir kurert ved denne metoden. En annen variant er å operere vev ned mellom urinrøret og endetarmen for å øke trykket på urinrøret fra omgivelsene. Foreløpig er resultatene av denne metoden begrenset.
Den mest effektive operasjonsmetoden på menn er å sette inn en kunstig lukkemuskel. Utstyret implanteres under huden og består av en ring rundt urinrøret, en trykkregulerende ballong i buken og en pumpe i pungen som pasienten regulerer selv. Væsken i bukballongen overføres til urinrørsringen når pasienten trykker på en knapp under huden i pungen, dette fører til at urinrøret lukker seg og forhindrer lekkasje.
Hos kvinner behandles stressinkontinens først med enklere metoder og bekkentrening. Biofeedback eller elektrisk stimulering av bekkenmusklene kan hjelpe. Hvis disse konservative metodene ikke fører fram kan man foreta operative inngrep. Noen får injisert stoff i lukkemuskelen for å øke tykkelsen på denne, men som hos menn er suksessprosenten relativt lav ved denne prosedyren.
Det finnes kirurgiske teknikker som fikserer vagina til symfysen eller som strammer opp vevet rundt urinrøret, men den vanligste og mest populære metoden består i å legge vev rundt urinrøret for å øke trykket på det og lukkemuskelen. Denne slyngen som legges rundt urinrøret kan være vev fra bukveggen, eventuelt et syntetisk materiale. Dette er et lite inngrep og pasienten kommer seg raskt igjen.
En ny metode for å behandle urge-inkontinens er ved hjelp av en pacemaker til blæren. Denne teknologien bestrå i at det innsettes en elektrode i pasientens rygg nær nervene som kontrollerer blærefunksjonen. Elektroden kobles til en pulsgenerator og de elektriske impuslene kontrollerer blærefunksjonen. Mer enn 60 - 75% blir bedre eller helbredet med denne metoden. I noen vanskeligere tilfeller kan blæren gjøres større ved å bruke en del av tynntarmen. Denne teknikken, kalt cystoplastikk, fører til gode resultater, men 10 til 30% av pasientene må kateterisere seg selv for å få tømt blæren.